Da jeg var liten syntes jeg det var rart at ikke mennesker kunne bytte varer og tjenester, da ville vi ikke hatt bruk for penger, men alle ville uansett fått det de hadde behov for. Det synes jeg fortsatt er en fin tanke, men skjønner med mitt voksensinn og min voksenerfaring at det ikke så lett å gjennomføre. Det innebærer for eksempel at alle må legge egoet til side og fri seg fra misunnelse, grådighet og maktbegjær. Ikke særlig sannsynlig nei, jeg vet, vi er altfor opptatt av å måle alt. Vi måler i høyde og bredde, i karakterer, i oppførsel, i utseende og ikke minst i penger. Hvor mye er min tid verdt i forhold til din tid? Mitt arbeid forhold til ditt arbeid?
Leste en artikkel om Hellas økonomiske uføre i Aftenposten på lørdag. Den handlet om grekere, som etter å ha mistet jobben flyttet hjem til landsbygda for å dyrke familiejorden, som har ligger brakk i 20 år. Der fant jeg et utsagn fra en av de som var intervjuet. "Vi er nesten selvforsynte med alt vi trenger av mat. Det jeg ikke produserer selv, bytter jeg til meg."
Artig, mitt barndoms rosenrøde byttesamfunn utspinner seg for tiden i Hellas! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar